19-05-2017;
Redder andres liv - går selv på jobbsikringskurs

 

– Grunnen til at vi ikke slår oss ihjel hver dag på jobb er fordi vi har en god plan, sier helikopterpilot Jens Fjelnset.

TEKST: John Berge
FOTO: Benny Uppstad/Norsk Luftambulanse

– Det er ofte fritidsulykker vi rykker ut på, men det hender også at det er arbeidsulykker. Det kan være en arm som er kappet av, klemskader og slike ting. Men mitt generelle inntrykk er at arbeidsfolk er flinke til å ta vare på seg selv, sier pilot Fjelnset.

Nylig var han og flere av kollegene i Norsk Luftambulanse på fallsikringskurs - såkalt mast- og stolpekurs - i regi av Cresto på Aak Safets treningsleir i Vestfold.

- Under kyndig ledelse av fallsikringsinstruktør Benny Uppstad ble det to svært lærerike dager, forteller Fjelnset, som til daglig  er stasjonert på Evenes i Nordland.

For arbeidere som selv skal sørge for at andre redder liv og lemmer er det selvsagt særdeles viktig å ha stort fokus på egen sikkerhet. 

Ikke like høyt oppe som vanlig da ansatte i Stiftelsen Norsk Luftambulanse gikk på mast og stolpekurs i regi av AAK Safety på deres treningsleir i Folde i Vestfold, våren 2017. (Foto: Benny Upstad)

SIKKERHETSKURS: Neste, men ikke like høyt oppe som vanlig da ansatte i Stiftelsen Norsk Luftambulanse gikk på mast og stolpekurs i regi av AAK Safety på deres treningsleir i Folde i Vestfold, våren 2017. (Foto: Benny Upstad)

Prosedyrer og ryggmargsfølelse

– Dere skal berge mennesker i akutte situasjoner. Hvordan tar dere vare på deres egen sikkerhet?

– Mye handler om sikkerhet og at vi har en plan. Nå kan vi ikke detaljforklare alle scenarioer vi kan komme opp i, så vi har ingen tradisjonell redningsplan. Men planer har vi. Det ligger i prosedyrene våre og er allerede tatt høyde for. Vi har grundige sjekklister som har samme funksjon. I det hele tatt vil jeg påstå at det også sitter i ryggmargen på meg og kollegene. 

– Vi trener dessuten veldig mye, og fokuset er hele tiden på nødprosedyrer. 

Pilot Jens Fjelnset forklarer at det alltid er tre ombord i luftambulansehelikoptrene: piloten, redningsmann og lege.

Kommunikasjonen mellom de tre går som regel på håndsignaler, i tillegg til bruk av trådløs, muntlig kommunikasjon. Men nettopp fordi denne kan svikte, er det livsviktig at også kroppsignalene er innøvd og forstått av alle ombord.

– Vi har ulike yrker, men rollene sklir inn i hverandre. Vi hjelper hverandre innen hverandres fagfelt. Det dreier seg om basale ferdigheter, som kjennskap til utstyret og assistanse under gjennomføringen av oppdragene.

Matnyttig kurs

De ansatte i Norsk Luftambulanse redder og berger liv, men det kan de selvsagt ikke gjøre uten å ta vare på sine egne. 

– Den store bonusen med kurset vi hadde nå er at alt er direkte overførtbart med de vi gjør i jobben, sier Jens Fjelnset.

– Er dere mer HMS-bevisste enn andre arbeidstakere tror du? 

– Det er klart: jobber du postkontoret er du mindre utsatt enn vi er. Så vi er nødt til å ha fokus. Konsekvensene er veldig store hvis ikke tar hensyn. Grunnen til at vi ikke slår oss ihjel hver dag er på grunn at vi har en god plan!

Instruktør Benny Uppstad fra utdanning og utstyrsprodusenten Cresto skryter av Fjelnset og kollegene hans.

– Dette er noen usedvanlige trivelige karer, som virkelig tok kurset på alvor. Dette er heltene mine, sier Uppstad.

Avgjørende med redningsplan

Benny Uppstad poengterer at det er alfa og omega at bedriftene har en redningsplan som er praktisk gjennomførbar, og som de ansatte faktisk kjenner godt til.

– Mange firma er flinke til å bruke fallsikrings- og verneutstyr og gi utdanning til personalet. Men det kan skje ulykker selv med verdens beste sikkerhetsanalyse. Det er som kjent denne Murphys lov som gjelder. Alt som kan gå galt, går galt.

– Desverre syndes det en del med redningsplan. Det er det ikke alle som har. Når det smeller, da må det gå fort. Skal man berge liv og begrense skadeomfanget, må alle ansatte vite hva de skal gjøre. Det er viktig å få ned evakuerings- og behandlingstiden.

Uppstad forteller at produsentene av rednings- og verneutstyr nå stiller krav til at man kan bruke utstyret.

– Det holder ikke bare å kjøpe det, og så tro at alt er i orden. 

Fallsikringsinstruktør hos Cresto sier at han ofte foretrekker å være tilstede på de faktiske arbeidsplassene for å bistå bedriftene med gode råd og veiledning.

– I forhold til en redningsplan er det viktig med et slik overblikk, eller at jeg har gode bilder av lokasjonen de jobber eller stedet de er på.

Færre dødsfall

Statistikken fra de siste årene er gledelig med hensyn til at antall dødsulykker i arbeidslivet synker. I 2016 var det 25 arbeidsrelaterte dødsfall, mens tallet har vært nesten dobbelt så høyt så sent som i 2013.

Klikk her for å få konkrete tips om hvordan man raskest berger liv på arbeidsplassen hvis ulykker oppstår:

 

 

 

 


09-05-2017;
Redder liv ved tunnelbrann

De to siste ukene har alvorlige branner rammet Oslofjordtunnelen og Fjærlandstunnelen i Sogn. For bilister kan en flukthette bety forskjell på liv og død.
 

TESTSTETST

TEKST: Preben Sparre-Enger
FOTO: Skydda Norge/Sundström
 
Forrige uke ble Oslofjordtunnelen rammet av to alvorlige branner. Noen dager tidligere ble 13 personer sendt til sykehus med røykskader etter en høydramatisk brann i Fjærlandstunnelen i Sogn.
 
Dette var kun tre av en lang rekke alvorlige tunnelbranner i Norge de senere årene, Årlig er det i snitt over 20 branner i de 1100 tunnelene på det norske riks- og fylkesvegnettet, viser tall fra Statens vegvesen.

 

Billig forsikring

Med en såkalt flukthette plassert i bilen kan bilistene beskytte seg mot giftig røyk under en tunnelbrann. Hetten er spesialdesignet for bruk i farlige situasjoner, og er en billig forsikring dersom katastrofen først er ute. 

- Røyken og gassen som utvikles ved slike branner er det aller skumleste. Det er de man i første omgangen må beskytte seg mot for å ha mulighet til å komme seg trygt i sikkerhet, forklarer markedssjef Karoline Klatran hos verneutstyrsprodusenten Skydda Norge.

 

VIKTIG MED BESKYTTELSE: Karoline Klatran i Skydda Norge sier flukthette er en billig og effektiv forsikring.

 

Flukthetten er utstyrt med åndedrettsvern i kombinasjon med hette, og beskytter mot karbonmonoksid og giftige gasser som dannes ved en brann.

Norges Automobil-Forbund (NAF) ser positivt på at slike sikkerhetsprodukter blir bedre kjent blant landets bilister.

– En flukthette er et interessant produkt som kan være med på å redde liv, mener kommunikasjonsrådgiver Jan Ivar Engebretsen.

KAN REDDE LIV: - Flukthette kan være med på å redde liv, mener kommunikasjonsrådgiver Jan Ivar Engebretsen i NAF.

 

Føre var

I Norge har flere enn 40 tunneler på riks- og fylkesveinettet 6 prosent stigning eller mer.

Belastningen slike stigninger gir - spesielt på tyngre kjøretøy - gjør disse tunnelene til verstinger når det gjelder brannfare.

– Flukthetten er svært velegnet for yrkessjåfører, eller andre, som kjører mye i tunnel. Men i prinsippet bør alle ha en flukthette eller flere liggende i bilen. Masken beskytter deg mot giftig røyk i en halv time, forteller Klatran i Skydda Norge.

Hetten er enkel å oppbevare i bilen. Den ligger i en vakuumpakket aluminiumspose, og veier bare 590 gram. Flukthetten åpnes kun ved behov, og kan derfor ligge i ti år uten at den trenger å byttes ut.

– Sikkerhet rundt tunnelbrann er en kompleks problemstilling. Men vi mener at et viktig steg på veien er å plassere ut flukthetter som en del av nødberedskapen i utsatte tunneler. Det er en billig forsikring. Mange tunneler i Norge er potensielle dødsfeller ved kraftig røykutvikling, og da er det bedre å være føre var, mener Karoline Klatran.

LANG VARIGHET: Flukthetten er vakumpakket og tåler oppbevaring i 10 år. Produsenten Sundström har et godt utvalg.

 

Skadesjef i Nemi Forsikring, Tom Stian Solstad mener flukthetten er positiv bidrag til økt sikkerhet for bilister. 

- Vi ønsker alle tiltak som kan øke trafikksikkerheten velkommen, og mener flukthetten er et godt bidrag. Trolig er det et produkt som et mest aktuelt for profesjonelle sjåfører, sier Solstad.

 

Dette gjør du ved tunnelbrann

  • Varsle vegtrafikksentralen gjennom nødtelefonene, ikke bruk mobil. Slik kan Statens vegvesens Vegtrafikksentral se hvilken tunnel og hvor i tunnelen du bevinner seg.

  • Befinner du deg i en ettløpstunnel der trafikken går i begge retninger, må du varsle møtende trafikk, og deretter vurdere om du kan snu og kjøre ut. Går det ikke må man komme seg til nærmeste nødutgang.

  • Befinner man seg i en toløpstunnel der all trafikk går i en retning, må man ikke snu, men heller forlate bilen og gå til nærmeste nødutgang.

  • Kjør aldri inn i en tunnel som er stengt med bom eller røde lys.

  • Bruk brannslukkingsapparatene i tunnelen ved brann. Dette vil sørge for at brannalarmen utløses på vegtrafikksentralen og tunnelen stenges.

Kilde: Statens vegvesen

Hvorfor tunnelbranner er farligere enn andre branner

  • Røyken og ilden legger seg langsetter taket. Steinveggene rundt tunnelen absorberer varmen fra ilden, slik at temperaturen blir høyere enn i en brann på et åpent område. Dette øker faren for overtenning, særlig hvis det finnes brennbart isolasjonsmateriale i taket. Sammen med en trakteffekt – som forsterker evt. vind utenfra og bevegelser i luften som skyldes brannen – gjør dette at en tunnelbrann kan utvikle seg til en ildstorm. 

  • Røyken blir langt mer konsentrert enn ved en brann av tilsvarende omfang på et åpent område. Den blir dermed tilsvarende giftigere og gjør det også vanskelig å orientere seg.

  • Konsentrasjonen av branngasser blir tilsvarende høyere, dermed også faren for en eksplosiv utvikling av brannen

  • Eksplosjoner får sterkere virkning enn i friluft fordi trykkbølgene kastes tilbake fra vegger og tak.

  • Det kan være ytterst vanskelig – i praksis umulig – å rømme fra en tunnelbrann, særlig i en lang tunnel.


12-04-2017;
Musikk på øret = full guffe på jobben

«Musikk tel arbe’», synger Vazelina Bilopphøggers. Og Toten-bandet er inne på noe: Nye studier utført ved Universitetet i Sheffields musikkfakultet i Storbritannia viser nemlig at du føler deg bedre på arbeidsplassen dersom du får ha go´låta på øret - og følgelig også utfører en bedre jobb. 

Studien viser at 80 prosent av arbeiderne som deltok i undesøkelsen hørte på musikk mens de jobbet.

Bruker høretelefoner 

- Vi vet at det spilles mye musikk rundt om på arbeidsplassene i Norge også. Ettersom den personlige smaken gjerne varierer fra Metallica til Marcus og Martinus, velger de fleste klokelig nok å høre på musikk med høretelefoner - både for å skåne andre og for å kunne konsentrere seg bedre, sier markedssjef Karoline Klatran i Skydda Norge. Selskapet er ledende på levering av HMS-løsninger og personlig verneutstyr til industri- og byggebransjen.

Lar seg ikke forstyrre

Marie Strand Skånland tok i 2014 doktorgrad om musikk og helse ved Norges musikkhøgskole, og kunne konstatere at bærbare musikkspillere hjelper til med å mestre stress og urolige omgivelser. For enkelte blir musikken et slags lydspor til arbeidet som hjelper dem med å ikke bli forstyrret.

– Dette gjelder kanskje spesielt i åpne kontorlandskap eller i andre omgivelser der det er ulike ting som kan stjele fokus, sier hun til tu.no.

– Dersom den enkelte selv får velge musikk, kan musikken bidra til å gjøre arbeidet mer lystbetont, og dermed også hjelpe til å øke effektiviteten, fortsetter hun.

Industriarbeider og vokalist

Hos Benteler Automotive på Raufoss, opplever industriarbeider Kent Erik Thorvaldsen at arbeidshverdagen i praksis blir mange hakk bedre med gode toner på ørene.

- Det er ikke bare i teori og doktorgrader at musikk skaper større arbeidsglede og fokus. Spesielt når man skal jobbe over lengre tid i eget selskap eller utføre oppgaver som er litt monotone, opplever jeg at god musikk øker konsentrasjon og prestasjonsevne, sier Thorvaldsen. Ved siden av jobbens som sveiser hos Benteler er han også vokalist i The Jelly Roll Men – et av Norges mest anerkjente bluesband.

- I og med at jeg hører mye på gammel blues når jeg jobber også, kan du gjerne si at jeg bruker øretelefoner for å skåne kollegaer for min litt sære musikksmak. Little Walter har positiv innvirkning på meg, men jeg har respekt for at andre jobber bedre med annen type musikk. Derfor er hørselvern med mulighet for DAB- eller streaming ganske genialt, smiler Thorvaldsen.

Trådløs – ikke rådløs

Karoline Klatran i Skydda Norge, får daglige henvendelser fra kunder og forbrukere som ønsker å kombinere vern av hørselen på arbeidsplassen med gode musikkopplevelser.

- Da er det en glede å kunne fortelle at det finnes mange gode produkter på markedet som gjør begge deler.  Nå får du trådløse øreklokker som støtter streaming og DAB-teknologi, og som gir endeløs tilgang på musikk og radio når du er på jobben. De fleste av disse modellene kommer også med taleforsterker, som gjør at man i tillegg til å ta vare på hørsel og bli underholdt, får med seg telefonsamtaler, alarmer, viktige beskjeder, tale og lyder fra omgivelsene – for eksempel trafikk.

Artikkelen er levert av Skydda Norge. Vi er en ledende leverandør av HMS-løsninger og personlig verneutstyr til industri- og byggesektoren. Skydda Norges misjon er å gjøre våre kunders hverdag tryggere, enklere og mer lønnsom. Kontakt oss gjerne på post@skydda.no | tlf.22 88 44 10