Standarder for vernehansker
Alt du må vite om standarder for arbeidshansker
Vernehansker deles inn i tre kategorier, avhengig av type og hvilken risiko eller fare de skal beskytte mot.
Kategori 1 – Hansker som kan brukes ved lavrisikosituasjoner
Eksempler på hansker i denne kategorien er husholdningshansker for beskyttelse mot vaske-, oppvask- og rengjøringsmidler, samt hansker som beskytter mot varme gjenstander eller temperaturer under +50 °C. Andre hansker i denne kategorien kan være beregnet for lettere arbeid, for eksempel i hage eller ved oppgaver der risikoen for alvorlig skade er liten.
Kategori 2 – Hansker som beskytter mot mer alvorlige risikoer, middels risiko
I denne kategorien klassifiseres hansker som brukes der risikoen verken anses som lav eller svært høy. Her kreves det at hanskene er testet ved et akkreditert testinstitutt og typegodkjent av et notifisert organ. Disse hanskene skal være merket med et piktogram som viser hanskens beskyttelsesfunksjon. I denne kategorien finner man ofte hansker som beskytter mot mekaniske risikoer i henhold til EN 388.
Kategori 3 – Hansker som kan brukes ved høyrisikosituasjoner
Hansker i denne kategorien brukes når det er risiko for alvorlig eller permanent skade, for eksempel ved håndtering av aggressive kjemikalier. For at disse hanskene skal kunne CE-merkes, kreves det at de er testet av et akkreditert testinstitutt, typegodkjent av et notifisert organ, og at det utføres produksjonskontroll av produktet eller produksjon.
Standarder (EN-standarder) beskriver spesifikke krav og testmetoder for ulike typer beskyttelse – for eksempel mot kutt, kjemikalier eller varme. En hanske testes etter en bestemt standard for å vise at den oppfyller tekniske ytelseskrav for det aktuelle beskyttelsesområdet.
EN 420 / EN ISO 21420:2020 Grunnleggende krav til vernehansker
I denne standarden defineres generelle krav som gjelder for alle vernehansker. Selve hansken skal ikke utgjøre noen risiko eller forårsake skade for brukeren. Hanskematerialet skal ha en pH-verdi mellom 3,5 og 9,5. Maksimalt tillatt krominnhold (seksverdig krom) i lærhansker er 3 mg/kg. Produsenten skal opplyse dersom hansken inneholder stoffer som er kjent for å kunne forårsake allergier. Størrelsene på hanskene er standardisert med hensyn til minimumslengde.
EN 388:2016 Beskyttelse mot mekaniske farer med vernehansker
I henhold til denne standarden testes egenskaper som slitestyrke, kuttmotstand, rivestyrke, punkteringsmotstand og støtbeskyttelse. Ved siden av piktogrammet skal det vises fire tall og eventuelt én eller to bokstaver. Disse symbolene angir hanskens ytelsesnivå. Første siffer viser motstand mot slitasje. Andre siffer viser kuttmotstand i henhold til coup-testen. Tredje siffer viser rivestyrke. Fjerde siffer viser punkteringsmotstand. Bokstavene A–F viser kuttmotstand i henhold til TDM-testen (ISO 13997). Bokstaven P viser om hansken har støtbeskyttelse. Hva hver enkelt verdi og bokstav betyr kan leses i vår ytelsesnivåtabell.
1. Slitestyrke
Materialet utsettes for slitasje/sliping med sandpapir under et fastsatt trykk. Beskyttelsesnivåen angis på en skala fra 1 til 4, avhengig av hvor mange omdreininger som kreves før det går hull i materialet. Jo høyere tall, desto bedre motstand mot slitasje.
2. Kuttmotstand, Coupe-test
Antall ganger en roterende kniv føres over materialet med konstant trykk telles, til kniven skjærer gjennom. Resultatet angis på en skala fra 1 til 5, der 5 er høyeste beskyttelsesnivå.
3. Rivestyrke
Her måles den kraften som kreves for å rive hanskens materiale i stykker. Beskyttelsesnivåen angis på en skala fra 1 til 4, der 4 indikerer det sterkeste materialet.
4. Punkteringsmotstand
Her måles den kraften som kreves for å punktere materialet med en spiss gjenstand. Beskyttelsesnivåen angis på en skala fra 1 til 4, der 4 indikerer det sterkeste materialet.
5. Kuttmotstand, TDM-test ISO 13997
Her testes hanskens kuttbeskyttelsesnivå dersom materialet gjør kniven sløv under coup-testen. Resultatet angis med en bokstav fra A til F, der F viser høyeste beskyttelsesnivå. Når en av disse bokstavene brukes, er det den som bestemmer hanskens beskyttelsesnivå i stedet for tallet.
6. Støtbeskyttelse
Dersom hansken har støtbeskyttelse, angis dette med en P som det sjette og siste tegnet.
EN 388:2003 Vernehansker mot mekaniske risikoer
I henhold til denne standarden testes fire forskjellige egenskaper: slitestyrke, kuttmotstand, rivestyrke og punkteringsmotstand. Ved siden av piktogrammet skal det vises fire tall (eller seks tegn), som angir hanskens ytelsesnivå. Første siffer viser motstand mot slitasje. Andre siffer viser kuttmotstand. Tredje siffer viser rivestyrke. Fjerde siffer viser punkteringsmotstand. Hva hver enkelt verdi betyr, kan leses i vår ytelsesnivåtabell.
1. Slitestyrke
Materialet utsettes for slitasje eller sliping med sandpapir under et fastsatt trykk. Beskyttelsesnivåen angis på en skala fra 1 til 4, avhengig av hvor mange omdreininger som kreves før det går hull i materialet. Jo høyere tall, desto bedre motstand mot slitasje.
2. Kuttmotstand
Her telles antallet ganger en kniv føres over materialet med konstant trykk til den skjærer gjennom. Resultatet angis på en skala fra 1 til 5, der 5 er høyeste beskyttelsesnivå.
3. Rivestyrke
Her måles kraften som kreves for å rive hanskens materiale i stykker. Beskyttelsesnivåen angis på en skala fra 1 til 4, der 4 indikerer det sterkeste materialet.
4. Punkteringsmotstand
Her måles kraften som kreves for å punktere materialet med en spiss. Beskyttelsesnivåen angis på en skala fra 1 til 4, der 4 indikerer det sterkeste materialet.
EN 13997 Kuttmotstand i vernehansker mot skarpe gjenstander
Et alternativt test for kuttbeskyttelse som anbefales for høytytende kuttbestandige materialer. En kniv føres med konstant hastighet og økende kraft gjennom materialet. Beskyttelsesnivået angis i antall Newton – den kraften som kreves for å skjære gjennom 20 mm av materialet.
EN 374 Vernehansker mot kjemikalier og mikroorganismer
Denne standarden spesifiserer kravene til hansker som skal beskytte brukeren mot kjemikalier og/eller mikroorganismer. Den minste tillatte lengden på en væsketett hanske skal være i samsvar med EN 420. Hansken testes for lekkasje med luft og/eller vann og vurderes i henhold til akseptabelt kvalitetsnivå, såkalt AQL-nivå 1, 2 eller 3, ved gjennomtrengningstesten. Denne testen utføres på alle kjemikaliebeskyttende hansker, uavhengig av beskyttelsesnivå.
Symbolet brukes på vernehansker som har bestått testen mot mikroorganismer
Symbolet brukes på vernehansker som ikke har oppfylt kravene til kjemikalieresistens
Hansker med dette symbolet oppnådde ikke en gjennomtrengningstid på over 30 minutter mot mer enn 3 kjemikalier fra den EN-definerte listen.
For å klassifiseres som en fullverdig kjemikalie-vernehanske må den også motstå en gjennombruddstid (se tabell nedenfor) på minst 30 minutter (klasse 2) for minst tre av tolv spesifiserte kjemikalier (se tabell nedenfor).
Beskyttelse mot kjemikalier og ulike hanskematerialer
I tabellen nedenfor presenteres en generell oversikt over ulike hanskematerialer som gir egnet beskyttelse mot forskjellige typer kjemikalier.
For å klassifiseres som en fullverdig kjemikalie-vernehanske må den motstå en gjennombruddstid på minst 30 minutter (klasse 2) for minst tre av tolv spesifiserte kjemikalier.
Dersom minstekravet for kjemikaliebeskyttelse ikke oppfylles, klassifiseres hansken i stedet som "Lav kjemikaliebeskyttelse". Da oppfyller den kravene for nivå 2 i gjennomtrengnings-testen, AQL-nivået.
Beskyttelse mot mikroorganismer oppnås dersom hansken oppnår minst ytelsesnivå 2 i gjennomtrengnings-testen, AQL.
Vær oppmerksom på at kjemikaliebeskyttelsestestene utføres i laboratoriemiljø og ikke alltid gjenspeiler den faktiske brukstiden på arbeidsplassen. Det er derfor viktig å finne ut hvilken hanske som er egnet å bruke, og hvor lenge den gir beskyttelse i den aktuelle arbeidssituasjonen.
EN 511:2006 Vernehansker mot kulde
I denne standarden måles hvor godt hansken motstår både omgivende kulde og kontaktkulde. I tillegg testes vanninntrengning etter 30 minutter. Første siffer viser hvor godt hansken motstår omgivende kulde (ytelsesnivå 0–4). Andre siffer viser hvor godt hansken motstår kontaktkulde (ytelsesnivå 0–4). Tredje siffer viser hanskens beskyttelse mot vanninntrengning (ytelsesnivå 0 eller 1, der 0 betyr "vanninntrengning etter 30 minutter" og 1 betyr "ingen vanninntrengning etter 30 minutter").
EN 407:2020 Vernehansker mot varme
Denne standarden spesifiserer krav og testmetoder for vernehansker som skal beskytte mot termiske farer som varme og/eller flammer. Det finnes to piktogrammer med tydelige forskjeller mellom når hansken beskytter mot flamme og når den ikke gjør det. Tallene som vises ved siden av eller under piktogrammet angir hanskens ytelse for hver test i standarden. Jo høyere tall, desto bedre ytelsesnivå. X angir at beskyttelsesnivåen ikke er testet.
1. Test av brennegenskaper i vernehanskematerialer
Man måler hvor lenge materialet gløder eller brenner etter å ha blitt antent av en gassflamme.
Hvis brennegenskapene til materialet er testet, brukes dette piktogrammet.
Hvis brennegenskapene til materialet ikke er testet, brukes dette piktogrammet.
2. Beskyttelse mot kontaktvarme
Hansken utsettes for temperaturer mellom +100 °C og +500 °C. Deretter måles hvor lang tid det tar før innsiden av hansken blir 10 °C varmere enn utgangspunktet (ca. 25 °C). Tiden må være minst 15 sekunder for å bli godkjent.
3. Beskyttelse mot åpen flamme
Her måles hvor lang tid det tar, ved hjelp av en gassflamme (80 kW/m²), å øke temperaturen på innsiden av hansken med 24 °C.
4. Beskyttelse mot strålingsvarme
Man måler her gjennomsnittstiden for varmegjennomtrengning ved en eksponering på 2,5 kW/m².
5. Beskyttelse mot sprut av smeltet metall
Testen baseres på antallet dråper av smeltet metall som forårsaker en temperaturøkning på 40 °C mellom materialet og huden.
6. Beskyttelse mot smeltet metall
En PVC-film festes på baksiden av materialet som skal testes. Deretter helles flytende jern på materialet. Målingen viser hvor mange gram smeltet jern som kreves for å skade PVC-filmen.
)
EN 12477 Vernehansker for sveisere
I denne standarden beskrives hvordan hansker skal være utformet for å gi beskyttelse for hånd og håndledd ved sveising og lignende arbeider.
Svejsehansker skal blant annet gi beskyttelse mot sprut av smeltet metall, kortvarig eksponering for åpen flamme, strålingsvarme, kontaktvarme og mekanisk påvirkning. Hansker vurderes også ut fra utforming og formål, der type A gjelder hansker med høyere varmebeskyttelse, men lavere fleksibilitet og smidighet, mens type B gjelder hansker med noe lavere varmebeskyttelse, men bedre fleksibilitet og smidighet.
ASTM F2878-10 Motstand mot penetrering av hypodermisk nål/kanyle
Denne metoden brukes for å bestemme hvilken kraft som kreves for at en hypodermisk nål eller kanyle skal trenge gjennom beskyttelsesmaterialet. Nålene kan ha tykkelse 21, 25 eller 28 gauge. Beskyttelsesnivået angis i Newton.
ESD Elektrostatisk utladning – beskyttelse av elektronikk
Materialet testes for vertikal motstand mellom hånd og elektrode. Det som måles er materialets motstand, og den skal være så lav som mulig slik at elektriske ladninger passerer gjennom materialet i stedet for å samle seg opp og skape en elektrostatisk utladning som kan skade nærliggende elektronikk. Motstanden i materialet skal være under 109 Ω for å bli godkjent. For å oppnå fullverdig beskyttelse av elektroniske produkter skal ESD-merkede hansker brukes sammen med annen ESD-utrustning som klær, sko og armbånd med mer.
EN 16350 Vernehansker med elektrostatiske egenskaper
Den spesifiserer krav og testmetoder for elektrostatiske egenskaper hos hansker. Hansker som oppfyller standarden må kunne lede bort statisk elektrisitet på en kontrollert måte. Det finnes grenseverdier for den elektriske motstanden (overflateresistans og/eller kontaktresistans) som hanskene må oppfylle. De brukes ofte innen petrokjemisk industri, gruvedrift, logistikk av brennbare stoffer og elektronikkproduksjon.
Næringsmiddel Materialer som kommer i kontakt med næringsmidler
Materialer som kommer i kontakt med næringsmidler må ikke forurense maten med helseskadelige stoffer. Dette reguleres av forordning 1935/2004, som stiller krav til sporbarhet og identifikasjon gjennom hele produksjonskjeden. Produktene skal også være merket med glass/gaffel-symbolet. EU-forordning 2023/2006 stiller krav til produsentens kvalitetssikringssystem for produkter som kan komme i kontakt med næringsmidler. Vernehansker merket med glass/gaffel-symbolet oppfyller kravene ovenfor og kan brukes i kontakt med næringsmidler. Hvilke typer næringsmidler de er tilpasset for, fremgår av bruksanvisningen som følger med produktet.
EN 455 Krav til medisinske engangshansker
Standard som spesifiserer krav og testmetoder for engangshansker til medisinsk bruk. Det stilles krav til og måles blant annet tetthet, størrelsesbestemmelse, styrke og tykkelse, strekkfasthet ved brudd før og etter akselerert aldring samt biologisk sikkerhet.
EN 10819 Beskyttelse mot vibrasjonsskader i hender og armer
Standarden har som formål å bekrefte vibrasjonsoverføringen fra et håndtak, gjennom hansken og til håndflaten. Hansken må også oppfylle EN 420 og EN 388. Hansker med antivibrasjonsmateriale som oppfyller denne standarden, kan forventes å redusere (men ikke helt eliminere) vibrasjoner som overføres til hånden ved frekvenser over 150 Hz.Krav for å kunne betegnes som en antivibrasjonshanske: Tykkelsen på det vibrasjonsdempende materialet i håndflaten skal ikke overstige 8 mm. Det samme vibrasjonsdempende materialet skal finnes i håndflaten, fingrene og tommelen, og dekke hele håndflaten samt hele lengden på fingrene og tommelen. Tykkelsen på materialet i fingre og tommel skal være lik eller opptil 0,55 ganger tykkere enn materialet i håndflaten.
EN 1082 Verneklær mot kutt- og stikkskader fra håndholdte kniver
Standarden spesifiserer krav og testmetoder for verneklær og hansker som er beregnet på å beskytte mot kutt forårsaket av håndholdte kniver. Den brukes hovedsakelig i yrker der det er høy risiko for kuttskader, for eksempel i kjøtt- og næringsmiddelindustrien, slakterier og ved håndtering av skarpe gjenstander.
)