Standarder for arbeidsklær
Når du arbeider i krevende miljøer er riktige arbeidsklær ikke bare et spørsmål om komfort – det er et spørsmål om sikkerhet. Standarder sikrer at klærne oppfyller fastsatte krav til beskyttelse, synlighet, holdbarhet og funksjon. Ved å følge internasjonale og europeiske standarder som EN ISO 20471 for høysynlighetsklær eller EN ISO 11612 for beskyttelse mot varme og flammer, kan du være trygg på at plaggene dine er testet og godkjent for det de er ment å beskytte mot.
EN 342 Sertifiserte klær for arbeid i kulde
Krav stilles til isolasjonsevne samt luftgjennomtrengelighet. Kalde miljøer kjennetegnes av en kombinasjon av fukt og vind med temperatur under -5 °C.
EN 343:2019 Regntøy med høy beskyttelse for yrkesbruk
Standarden ble oppdatert til en ny versjon i 2019, med tillegg av en ny klasse: 4 (tidligere klasse 1–3), samt en valgfri test av ferdig plagg i regntårn. Klassene for beskyttelse mot vanninntrengning (vanntetthet) er de samme som i tidligere versjon, der tillegg av klasse 4 krever høyere resultater. Klassene for pusteevne (motstand mot vanndamp) er justert noe ved tillegg av klasse 4. Krav og tester på stoffer og sømmer gjelder blant annet vanntetthet, dampgjennomtrengning og rivestyrke.
X – Beskyttelse mot vanninntrengning – vanntetthet. Klasse 1–4 (der 4 angir best beskyttelse mot regn/vann)
Y – Motstand mot vanndamp – pusteevne (Ret). Klasse 1–4 (der klasse 4 angir best pustefunksjon)
R – Ferdig plagg testet i regntårn, valgfritt
(X betyr at plagget ikke er testet)
EN 471 Vernetøy med høy synlighet
Varselplaggene har fluorescerende overflater og reflekser som oppfyller sertifiseringskravene til design i henhold til tre ulike klasser.
Klasse 1
Vernetøy utstyrt med fluorescerende stoff med et areal på minst 0,14 m² og reflekser med et areal på minst 0,10 m², for bruk der det kreves laveste nivå av synlighet.
Klasse 2
Vernetøy utstyrt med fluorescerende stoff med et areal på minst 0,50 m² og reflekser med et areal på minst 0,13 m², for bruk der kravet til synlighet ikke er like høyt som i klasse 3.
Klasse 3
Vernetøy utstyrt med fluorescerende stoff med et areal på minst 0,80 m² og reflekser med et areal på minst 0,20 m², der det kreves høyeste nivå av synlighet.
EN ISO 20471:2012 Vernetøy med høy synlighet oppdatert med skjerpede krav
Hi-Vis-sertifiserte plagg deles inn i tre ulike klasser, basert på hvor godt brukeren synes. Plaggene har fluorescerende overflater og reflekser som oppfyller sertifiseringskravene til design, for eksempel skal minimum bredde på refleksen være 50 mm. Materialene testes før og etter vask, 5 vasker er minimum, og dersom plagget er testet og godkjent for et høyere antall vasker skal dette angis på vaskeanvisningen. Standarden EN 471 ble oppdatert i 2013 til EN ISO 20471, og krav om blant annet maksimalt antall vasker ble lagt til.
Klasse 1
Plagg utstyrt med fluorescerende materiale med et areal på minst 0,14 m² og reflekser med et areal på minst 0,10 m², for bruk der det kreves laveste sertifiserte nivå av synlighet.
Klasse 2
Plagg utstyrt med fluorescerende materiale med et areal på minst 0,50 m² og reflekser med et areal på minst 0,13 m², for bruk der kravet til synlighet ikke er like høyt som i klasse 3.
Klasse 3
Plagg utstyrt med fluorescerende materiale med et areal på minst 0,80 m² og reflekser med et areal på minst 0,20 m², for bruk der det kreves høyeste nivå av synlighet. Vernetøy skal dekke overkroppen og minst ha ermer eller helbuksben. Refleksen skal gå rundt hele overkroppen og rundt ermer eller ben.
EN 17353 Arbeidsklær med god synlighet for middels risiko
Denne bekledningen er beregnet for situasjoner med middels risiko. Den er ikke ment for høyrisikosituasjoner som omfattes av EN ISO 20471. Finnes i 3 ulike typer:
A – For økt synlighet på dagtid ved hjelp av fluorescerende materiale.
B – For økt synlighet under mørke forhold ved hjelp av reflekser:
B1 – Fritt hengende.
B2 – Rundt armer eller ben.
B3 – Rundt overkropp eller rundt overkropp og ben/armer.
AB – For økt synlighet under lyse og mørke forhold ved hjelp av fluorescerende materiale og reflekser:
AB2 – Rundt armer og ben.
AB3 – Rundt overkropp eller rundt overkropp og ben/armer.
EN ISO 11611 Vernetøy for bruk ved sveising og lignende arbeid
Den spesifiserer krav til materialer og konstruksjon for å beskytte brukeren mot små sprut av smeltet metall, kortvarig kontakt med flammer, varmestråling fra lysbuer samt minimal elektrisk støtbeskyttelse ved utilsiktet kontakt med spenningsførende ledere. (Tidligere EN 470).
EN ISO 11612 Klær til beskyttelse mot varme og flammer
Sertifiserte og godkjente plagg som beskytter brukeren ved kontakt med varme og flammer. Egnet for industriarbeidere og elektrikere. (Tidligere EN 531)
EN 1149 Vernetøy med elektrostatiske egenskaper og redusert risiko for gnistdannelse
Plagget skal brukes som en del av et totalt jordet system for å unngå elektriske ladninger. Egnet der det finnes risiko for eksplosjon, for eksempel på raffinerier.
EN ISO 14116 Vernetøy mot flamme, begrenset flammespredning
Den angir krav til materialer og konstruksjon som reduserer risikoen for at klær skal ta fyr og spre flammer. Standarden er beregnet for situasjoner med kortvarig og midlertidig eksponering for flammer, der det ikke er behov for fullverdig varme- og flammebeskyttelse som i EN ISO 11612. Sertifiserte og godkjente plagg er egnet for industriarbeidere. (Tidligere EN 533).
EN ISO 61482 Klær for beskyttelse mot termiske farer forårsaket av lysbuer
Egnet der det finnes risiko for at lysbuer kan oppstå.
EN 381 Vernetøy for håndholdte motorsager
Motorsagvernetøy klassifiseres etter den kjedehastigheten de er testet for å motstå. Plaggene deles også inn i ulike designklasser:
Design A og B – Beregnet for profesjonelle skogsarbeidere ved normalt skogsarbeid. Disse modellene er utviklet for brukere som er godt utdannet og erfarne i arbeid med motorsag.
Design C – Gir beskyttelse rundt hele bena og er beregnet for personer som normalt ikke arbeider med motorsag, eller for spesielle arbeidssituasjoner, for eksempel arbeid i trær eller ved redningsinnsatser.
EN 1073-2 Vernetøy mot radioaktive partikkelformige forurensninger
Spesifiserer krav og testmetoder for vernetøy som gir heldekkende beskyttelse mot radioaktivt støv og partikler. Disse klærne brukes i miljøer der det finnes risiko for kontaminering av partikler som kan være farlige ved innånding eller hudkontakt. Standarden dekker ikke beskyttelse mot væsker eller gasser, men fokuserer på partikler. Vernetøy i henhold til EN 1073-2 brukes ofte innen kjernekraft, medisinsk håndtering av radioaktive stoffer og andre industrier der radioaktiv kontaminering kan forekomme.
EN 14126 Vernetøy mot smittsomme stoffer
Spesifiserer krav og testmetoder for arbeidsklær og verneutstyr som beskytter mot biologiske risikoer, som virus, bakterier og andre smittestoffer. Standarden omfatter ulike typer barrierebeskyttelse som skal hindre gjennomtrengning av infeksiøse væsker, aerosoler og faste partikler. Den brukes ofte innen helsevesen, laboratorier, redningstjeneste og andre yrker der risikoen for kontakt med smittsomme stoffer er høy.
DIN 32781 Vernetøy mot plantevernmidler
Standarden fokuserer på materialets motstand mot penetrasjon og permeasjon av ulike typer plantevernmidler for å redusere risikoen for hudkontakt og eksponering. Den brukes først og fremst innen landbruk, hagearbeid og andre områder der plantevernmidler håndteres.
EN 943 Vernetøy mot flytende og gassformige kjemikalier, inkludert aerosol og faste partikler
Omfatter kjemikaliebeskyttende drakter som beskytter mot farlige kjemikalier i både væske- og gassform, inkludert aerosoler og faste partikler. Standarden dekker to hovedtyper:
Type 1
Gastette vernedrakter. Høyeste beskyttelsesnivå der alle deler av drakten skal være helt gasstette og gi maksimal beskyttelse mot gjennomtrengning av kjemiske og biologiske stoffer samt mot væske- og gassformige industrikjemikalier, og være svært motstandsdyktige mot mekaniske påkjenninger. Pusteluften skal gi overtrykk i hele vernedrakten.
Underklasse 1a: Luftpakken er plassert på innsiden av vernedrakten.
Underklasse 1b: Luftpakken er plassert på utsiden av vernedrakten.
Underklasse 1c: Luftforsyningen skjer utenfra, f.eks. via luftslange.
Type 2
Ikke gasstette vernedrakter. Beskyttelsesnivå der kravet til beskyttelse mot gjennomtrengning av kjemiske stoffer og industrikjemikalier gjelder lavere konsentrasjoner enn for Type 1. Drakten skal beskytte mot gjennomtrengning av væsker som spruter kraftig med lavt trykk fra ulike vinkler. Drakten skal være væsketett, men trenger ikke være gasstett. Pusteluften skal gi et overtrykk i hele vernedrakten.
EN 14605 Vernetøy mot flytende kjemikalier – Ytelseskrav for klær med væsketette (Type 3) sammenføyninger
Væsketette vernedrakter – Drakter som kan beskytte mot sterke og rettede stråler av flytende kjemikalier, for eksempel slike som kan sprute ut fra et sprukket rør under trykk. For slike kreves et barrièrestoff (kjemikalietest i henhold til permeasjonstest EN 369) og forseglede sømmer.
EN 14605 Vernetøy mot flytende kjemikalier – Ytelseskrav for klær med sprutbestandige (Type 4) sammenføyninger
Sprutsikre vernedrakter – Vernedrakter som kan beskytte mot gjennomtrenging av kjemikalier i væskeform, der væsken samler seg på drakten og danner dammer og renner. For slike kreves et barrièrestoff (kjemikalietest i henhold til permeasjonstest EN 369) og forseglede sømmer.
EN 13982-1(2) Vernetøy mot faste partikler – Del 1: Ytelseskrav for heldekkende vernetøy mot luftbårne faste partikler (Type 5-klær)
Stiller krav til vernetøy som gir heldekkende beskyttelse mot luftbårne faste partikler, som støv og pulver. Disse plaggene brukes i miljøer der risikoen for eksponering for farlige faste partikler er høy, for eksempel ved asbesthåndtering, sandblåsing eller i kjemisk industri. Klær i henhold til denne standarden gir ikke beskyttelse mot væsker, men er primært ment for beskyttelse mot tørre, luftbårne stoffer.
EN 13034 Vernetøy mot flytende kjemikalier – Ytelseskrav for kjemikaliebeskyttende klær med begrenset beskyttelse mot flytende kjemikalier (Type 6-klær)
Gjelder vernetøy som tilbyr begrenset beskyttelse mot kjemikaliesprut og lekkasje i form av finfordelte dråper eller lett kontakt med væsker. Klær i henhold til denne standarden er ikke fullstendig tette, men gir en lettere beskyttelse i miljøer der risikoen er lavere, eller der økt komfort og bevegelighet er nødvendig. Typiske bruksområder er lettere kjemikaliehåndtering, rengjøring og situasjoner med lav risiko for kjemikaliesprut.
)