Standarder

Kategorier

Vernehansker deles inn i 3 kategorier, avhengig av type og hvilken risiko eller fare hanskene skal beskytte mot:

Kategori 1 – hansker til bruk i lavrisikosituasjoner.

Eksempler på hansker i denne kategorien er husholdningshansker til beskyttelse mot vaske-, oppvask- eller rengjøringsmidler og hansker til beskyttelse mot varme gjenstander eller temperaturer som ikke overstiger +50 °C. Øvrige hansker i denne kategorien kan være til lettere arbeid i for eksempel hage eller arbeidsoppgaver der risikoen for alvorlig skade er liten.

Kategori 2 - alle typer hansker som ikke er klassifisert som kategori 1 eller 3.

I denne kategorien klassifiseres hansker som brukes der risikoen ikke er klassifisert som lav eller svært høy. Her kreves det også at hanskene er testet ved et godkjent testinstitutt og typegodkjent av akkreditert organ. Disse hanskene skal være merket med et piktogram som viser hanskens beskyttelsesfunksjon. I denne kategorien finner man ofte hansker som beskytter mot mekanisk risiko i henhold til EN 388.

Kategori 3 - hansker som skal brukes i farlige omgivelser og der det er høy risiko for at en alvorlig skade kan oppstå.

Hansker i denne kategorien brukes når det er risiko for at det kan oppstå alvorlig eller varig skade, for eksempel ved håndtering av aggressive kjemikalier. For at disse hanskene skal få CE-merket, kreves det at de er testet av godkjent testinstitutt, godkjent av akkreditert organ samt at produksjonskontroll av produkt eller produksjon er gjennomført.

EN 420

I denne standarden defineres de generelle kravene som gjelder for alle vernehansker:

  • Hanskene som sådan skal ikke utgjøre en risiko eller forårsake skade på brukeren.
  • Hanskematerialet skal ha en pH-verdi mellom 3,5 og 9,5.
  • Høyeste tillatte krominnhold (seksverdig krom) i skinnhansker er 3 mg/kg.
  • Produsenten skal informere om det er stoffer i hansken som er kjent for å forårsake allergier.
  • Hanskestørrelsene er standardisert når det gjelder minimumslengde.

EN 388:2003

Hansker som beskytter mot mekaniske risikoer.

I følge denne standarden testes fire ulike egenskaper: Slitestyrke, kuttbestandighet, rivestyrke og punkteringsmotstand. Det skal vises fire tall sammen med piktogrammet (alternativt seks tegn). Disse angir hanskens resultatnivå.

  • Det første tallet viser slitestyrken.
  • Det andre tallet viser kuttmotstanden.
  • Det tredje tallet viser rivestyrken.
  • Det fjerde tallet viser punkteringsmotstanden.

Hva hvert tall betyr finner du ut i vår resultattabell.

1. Slitestyrke

Materialet utsettes for slitasje/sliping med sandpapir under et fastsatt trykk. Beskyttelsesfunksjonen angis på en skala fra en til fire, avhengig av hvor mange omganger det kreves før det går hull på materialet. Jo høyere tall, desto bedre slitestyrke.

2. Kuttmotstand

Her regnes det antall ganger kniven føres over materialet, med konstant trykk, før den skjærer gjennom materialet. Resultatet angis på en skala fra 1 til 5, der 5 er det beste resultatet.

3. Rivefasthet

Her måles den kraft som kreves for å rive i stykker hanskens materiale. Beskyttelsesfunksjonen angis på en skala fra 1 til 4, der 4 angir det sterkeste materialet.

4. Punkteringsbestandighet

Her måles den kraft som kreves for å punktere materialet med en spiss gjenstand. Beskyttelsesfunksjonen angis på en skala fra 1 til 4, der 4 angir det sterkeste materialet.

EN 388:2016

Hansker som beskytter mot mekaniske risikoer.

I denne standard testes egenskaper som: slitestyrke, kuttbestandighet, rivestyrke, punkteringsmotstand og slagbeskyttelse. I tilslutning til piktogrammet skal fire siffer og alternativt to bokstaver vises. Disse tegnene angir hanskens prestasjonsnivå.

  • Det første tallet viser slitestyrken.
  • Det andre tallet viser kuttmotstanden.
  • Det tredje tallet viser rivestyrken.
  • Det fjerde tallet viser punkteringsmotstanden.
  • Bokstavene A-F viser skjærebestandighet i henhold til TDM-testen ISO 13997.
  • Bokstaven P viser om hansken har slagbeskyttelse.

Hva respektive siffer og bokstav angir finner du ut i vår resultattabell.

1. Slitestyrke

Materialet utsettes for slitasje/sliping med sandpapir under et fastsatt trykk. Beskyttelsesfunksjonen angis på en skala fra en til fire, avhengig av hvor mange omganger det kreves før det går hull på materialet. Jo høyere tall, desto bedre slitestyrke.

2. Kuttmotstand, coupe-test

Her testes hanskens skjærebeskyttelsesnivå. En kniv føres over hanskens materiale til den skjærer igjennom. Resultatet angis på en skala fra 1 til 5, der 5 er det beste resultatet. Hvis materialet gjør kniven sløv skal testen isteden utføres i henhold til ISO 13997, se punkt 5.

3. Rivefasthet

Her måles den kraft som kreves for å rive i stykker hanskens materiale. Beskyttelsesfunksjonen angis på en skala fra 1 til 4, der 4 angir det sterkeste materialet.

4. Punkteringsbestandighet

Her måles den kraft som kreves for å punktere materialet med en spiss gjenstand. Beskyttelsesfunksjonen angis på en skala fra 1 til 4, der 4 angir det sterkeste materialet.

5. Skjærebestandighet, TDM-test ISO 13997

Her testes hanskens skjærebeskyttelsesnivå hvis materialet gjør kniven sløv under coupe-testen. Resultatet angis med en bokstav, A-F, der F angir høyeste beskyttelsesnivå. Når en av disse bokstavene angis er det den som bestemmer hanskens beskyttelsesnivå isteden for sifferet.

6. Slagbeskyttelse

Om hansken har beskyttelse mot slag angis dette med en P som sjette og siste tegn.

EN 13997

Vurdering av motstand mot kutting med skarpe gjenstander.

  • En alternativ test for kuttbeskyttelse som anbefales for kuttbeskyttende materialer med høy motstand.
  • En kniv kutter gjennom materialet med konstant hastighet og økende kraft.
  • Beskyttelsesnivået angis i det antall Newton, eller den kraften som må til for å skjære gjennom 20 mm av materialet.

EN 374

Vernehansker mot kjemikalier og mikroorganismer.

Denne standarden spesifiserer kravene til hanskene slik at brukeren beskyttes mot kjemikalier og/eller mikroorganismer.

  • Minste tillatte lengde for hansker, som er vanntett, skal være i henhold til EN420.
  • Hansken testes for lekkasje med luft og/eller vann og vurderes i henhold til akseptert kvalitetsnivå, såkalt AQL-nivå, 1, 2 eller 3 ved gjennomtrengningstesten. Dette testes på alle kjemikaliebeskyttelseshansker, uansett beskyttelsesnivå. 

Se vår AQL-tabell

I denne tabellen finner du en generell oversikt over ulike hanskematerialer som gir egnet beskyttelse mot ulike typer kjemikalier.

  • Hvis ikke minimumskravet for kjemikaliebeskyttelse oppfylles, klassifiseres hansken i stedet som "Lav kjemikaliebeskyttelse". Da består den kravene til nivå 2 i gjennomtrengningstesten, AQL-nivået.
  • Beskyttelse mot «Mikroorganismer» oppfylles dersom hansken består minst yteevnenivå 2 i gjennomtrengningstesten, AQL.

ADVARSEL!

Kjemikaliebeskyttelsestestene utføres i laboratoriemiljø og gjenspeiler ikke alltid den virkelige brukstiden på arbeidsplassen. Det er derfor viktig å fastslå hvilken hanske det er hensiktsmessig å bruke og hvor lenge den beskytter i respektive arbeidssituasjon.

EN 511

Vernehansker mot kulde.

I denne standarden måles det hvor godt hansken tåler både omgivelseskulde og kontaktkulde. I tillegg testes vanngjennomtrengning etter 30 minutter.

  • Det første tallet viser hvor godt hansken tåler omgivelseskulde (resultatnivå 0–4).
  • Det andre tallet viser hvor godt hansken tåler kontaktkulde (resultatnivå 0–4).
  • Det tredje tallet viser hanskens beskyttelse mot vanngjennomtrengning (resultatnivå 0 eller 1, hvor 0 angir «vanngjennomtrengning etter 30 minutter» og 1 angir «ingen vanngjennomtrengning etter 30 minutter»).

EN 407

Vernehansker mot varme.

Denne standarden spesifiserer krav og testmetoder for hansker som skal beskytte mot varme.

Tallene ved piktogrammet angir resultatet av respektive test som inngår i standarden. Jo høyere tall, desto bedre beskyttelse.

1. Materialets brannegenskaper

Man måler hvor lang tid materialet gløder, alternativt brenner, etter at det er antent med en gassflamme.

2. Beskyttelse mot kontaktvarme

Hansken utsettes for temperaturer mellom +100 °C og +500 °C. Deretter måles det hvor lang tid det tar for innsiden av hansken å bli 10 °C varmere enn den var i utgangspunktet (ca. 25 °C). Tiden må være minst 15 sekunder for godkjenning.

3. Beskyttelse mot åpen flamme

Her måles det hvor lang tid det tar å øke varmen på innsiden av hansken med 24 °C ved hjelp av en gassflamme (80 kW/m2).

4. Beskyttelse mot strålevarme

Her måler man gjennomsnittstiden for en varmegjennomtrengning på 2,5 kW/m2.

5. Beskyttelse mot dråper av smeltet metall

Testen baseres på antallet dråper av smeltet metall som genererer en temperaturøkning mellom materialet og huden med 40 °C.

6. Beskyttelse mot smeltet metall

En PVC-film festes på baksiden av materialet som skal testes. Deretter helles flytende jern på materialet. Målingen utgjøres av hvor mange gram smeltet jern som kreves for å skade PVC-filmen.

EN 12477

Vernehansker for sveisere.

Denne standarden beskriver hvordan hansker skal være utformet for å gi beskyttelse for hånd og håndledd ved sveising og liknende arbeid.

  • Sveisehansker skal blant annet gi beskyttelse mot sprut av smeltet metall, kortvarig eksponering for åpen flamme, strålevarme, kontaktvarme og mekanisk beskyttelse.
  • Man vurderer også hanskene basert på utforming og bruksområde, hvor type A betegner hansker med litt bedre beskyttelse mot varme, men med dårligere fleksibilitet og smidighet og type B betegner hansker med litt lavere beskyttelse mot varme, men med bedre fleksibilitet og smidighet.

ASTM F2878-10

Motstandskraft mot penetrering av hypodermisk nål/kanyle.

Denne metoden brukes for å bestemme hvilken kraft som trengs for at en hypodermisk nål, kanyle, skal kunne trenge gjennom beskyttelsesmaterialet. Nålene kan ha tykkelsen 21, 25 eller 28 gauge. Beskyttelsesfunksjonen angis i Newton.

ESD

Elektrostatisk utladning – beskyttelse av elektronikk.
Materialet testes for vertikal resistans mellom hånd og elektrode.

  • Det som måles, er motstanden i materialet, og den skal være så lav som mulig slik at elektriske ladninger passerer gjennom materialet istedenfor å samles opp slik at man ikke risikerer en elektrostatisk utladning som kan ødelegge elektronikk i nærheten.
  • Motstanden i materialet skal være lavere enn 109 Ω for å være godkjent.

For fullgod beskyttelse av de elektriske produktene skal den ESD-merkede hansken brukes sammen med øvrig ESD-utstyr som klær, sko, armbånd med mer.

Næringsmiddel

Materialer som kommer i kontakt med næringsmidler

  • Materialer som kommer i kontakt med næringsmidler må ikke kontaminere næringsmidlet med helsefarlige stoffer. Dette styres av forordning 1935/2004 som regulerer kravene til sporbarhet og identifikasjon i hele produksjonskjeden.
  • Produktene skal også være merket med glass/gaffel-symbolet.
  • EU-forordning 2023/2006 stiller krav til produsentens kvalitetssikringssystem for produkter som kan komme i kontakt med næringsmidler.
  • Vernehansker med glass/gaffel-symbolet oppfyller kravene iht. ovennevnte og kan brukes i kontakt med næringsmidler.
  • Hvilken/hvilke typer næringsmidler de er tilpasset for fremgår av bruksanvisningen som følger med produktet.

EN 455

Krav til medisinske engangshansker.

Standard som spesifiserer krav og testmetoder for engangshansker til medisinsk bruk. Man stiller krav til og måler blant annet:

  • Tetthet.
  • Størrelsesfastsettelse.
  • Slitestyrke og tykkelse.
  • Strekkfasthet før og etter akselerert aldring.
  • Biologisk sikkerhet.